Det er tomt for happy pills igjen i morgen, så må få ordnet det i morgen så jeg har til i over-i-morgen. Jeg vurderer mer og mer for hver dag som går på å reise. Uten at jeg vet hvor. Sånn typisk legge-om-livet-sitt for noen år og så komme tilbake til det samme gamle. Men vet at det ikke blir, så tiltaksløs og passiv som jeg er. Skulle drikke denne helga, men jenta som jeg skulle være med (hun har type, vi er bare venner) sa at det ble utsatt en helg. Jeg tenkte at "wow, utsatt og ikke avlyst. Den var ny!". Så får vi se om det blir noe av neste helg, da. Jeg vet i hvert fall at jeg skal være på alene på hybelen denne helgen, skal ta det helt med ro denne helga, lade opp til neste. For da. Da blir det hæla i taket.
Selvfølgelig ikke sosialt sett, for der sliter jeg jo fra før, men den følelsen av at jeg faktisk lever og er ungdom, en mann i sin beste alder(?), faktisk! Og smaken av hjemmelaget tyrker, selvfølgelig. Gud, vad den gör godt.
Legen har satt meg opp på "en litt lengre time, siden en vanlig legetime fort blir litt for kort" når det gjelder diagnosene (sosial angst, på grensen til alvorlig depresjon). Er spent på hva det blir snakk om. Det er som regel bare slik at hun spør om ting og jeg svarer. At hun må grave så mye selv. Skulle ønske jeg var mer snakkesalig...
På den lyse siden begynner jeg å se muskler. Fikk et sett med vekter av mamma og et par håndklemmer. Var også på treningssenteret to dager på rad i vinterferien. Og nå som snøen går bort skal jeg være mer ute. Bli vant med sola, sånn at jeg slipper å knipe øynene sammen og se ut som at jeg ser skeptisk på alle.
Håper jeg får mer energi når det går mot vår. Folk skal jo bli så yre, da. Men, jeg skal i hvert fall bli flinkere til å gå tur og å jogge! Da har jeg ingen unnskyldning lengre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar