Da er det godt over et år siden jeg skrev her sist. Jeg har startet på universitetet. Nå skriver vi semesteroppgave. Alle unntatt én i gjengen skriver gruppeoppgave, jeg skulle ønske at jeg hadde valgt å jobbe for meg selv også. Det er treg fremgang i jobbingen hos oss og de jeg er på gruppe med er ikke særlig initiativstagende heller. Men det er vel en del av dette med sosialiseringen og å komme seg ut av komfortsonen. Det har jeg blitt mye bedre på. Jeg går ikke lenger på antidepressiva. Jeg har ikke snakket med lege siden jeg begynte å ta pillene og cysteoperasjonen.
Apropos komfortsone, jeg tror det var i juletider, så hadde kompisgjengen fra hjemplassen min en sammenkomst, en slags kosekveld der vi fortalte hva vi hadde gjort og sånn det siste året, jobb, skole og så videre. Bah, ennå en sånn statusjakt på hvem som landet den beste jobben og sånt. Hater det. Unntatt denne gangen så skulle det utvikle seg til å bli en særdeles personlig confession ring der vi snakket om problemer. Ekte problemer som mental helse og eget selvbilde. Jeg tenker ofte på den kvelden.
Venninna mi, som tok min jomfrudom og jeg hennes fortalte at dersom det var noe kunne jeg ringe henne. Jeg pleier ikke å ringe dem og prate å høre om hvordan de har det, ikke på facebook heller. Det hadde de gjort lenge med hverandre. Jeg har ennå ikke turt å ringe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar